Er klesmerket viktigere enn merket i klærne?

Når du står i butikken og skal kjøpe et nytt klesplagg, hvordan kan du da vite om plagget er produsert på en god og mest mulig bærekraftig måte?

Det finnes knapt noen klær som er 100% bærekraftige. Men det er stor forskjell på de som prøver å produsere klær med minst mulig negativ påvirkning på miljøet, og de som ikke bryr seg stort hverken om arbeiderne sine eller miljøpåvirkningen klærne deres har.

Merking av klær kan være til hjelp

Merkingen av klær kan hjelpe deg et stykke på vei, men kan også virke forvirrende. Her er en liten guide som vi håper kan hjelpe deg. Hvis et klesplagg har en merkeordningslogo, betyr det at produktet har blitt sertifisert gjennom hele produksjonsprosessen, fra råvare til ferdig produkt. Dette inkluderer alt fra bomullsåkeren og arbeiderne som plukker bomullen, til de som syr klærne ferdig. Men det er stor variasjon på hva ulike ordninger krever i sine kriterier, sier seniorrådgiver Rikke Mohn Halvorsen i Etisk handel Norge.

20 merkeordninger – vanskelig å velge

Hun har utarbeidet en egen sertifiseringsveileder med over 20 merkeordninger du finner på klær i butikken, for å gjøre det enklere for forbrukere og bedrifter å forstå hva de ulike ordningene or merkene egentlig betyr. Men de færreste går rundt og husker over 20 ulike merkeordninger i hodet når de står i butikken og skal kjøpe klær. Så hva bør man se etter?

Du må velge hva du ønsker at klærne dine skal være gode på: Er det viktig at de har minst mulig klimaavtrykk, eller er det viktigere at arbeiderne får best mulig lønn, og hvilken kombinasjon er du tilfreds med? Det krever dessverre litt å være en bevisst forbruker, sier Mohn Halvorsen. Men ordninger som anses som seriøse og dekker et bredt spekter av miljøutfordringer og arbeidstakerrettigheter innen tekstil er blant annet EU Ecolabel, Fairtrade, Svanemerket, GOTS, Better Cotton og OekoTEX STeP, sier Rikke Mohn Halvorsen.

Se sertifiseringsveileder her: https://report.etiskhandel.no/var/file/y/yrw/upload-3340760882-sertifiseringsveileder_tekstil.pdf

Kravene til merkene undersøkes av uavhengige selskaper

• Mange av merkeordningene overlapper hverandre, men felles for dem er at en tredjepart, altså en uavhengig aktør, undersøker at produksjonen utføres slik merket på klærne indikerer.
• De fleste merkeordninger som dekker tekstil vil innebære både krav til hvordan arbeiderne har det og hvordan bomullen eller ullen er produsert, for eksempel i forhold til klimautslipp, sprøytemiddel og vannforbruk. Hvor strenge krav ordningene setter til disse faktorene vil variere stort, sier Rikke Mohn Halvorsen.